Den 4. september 1944 var Brussel fylt med jubel. Etter fire år under tysk okkupasjon marsjerte de allierte styrkene – ledet av den britiske Guards Armoured Division – inn i byen. Folkemengdene fylte gatene, vinket med flagg, sang og kastet blomster mot de frigjørende soldatene. Endelig var frykten for arrestasjoner, deportasjoner og nattlige razziaer over. Men på denne dagen, som skulle ha vært preget av glede alene, ble byen rystet av skudd som brakte tragedie midt i feiringen.
Hvorfor var så mange ute i gatene?
Frigjøringen av Brussel kom raskere enn noen hadde trodd. Etter landgangen i Normandie i juni hadde de allierte rykket fram med stor fart. Da britiske stridsvogner rullet inn i Brussel, strømmet titusenvis av mennesker ut i gatene. De ville feire friheten og ønske soldatene velkommen. Gater og plasser ble til en eneste stor folkefest.
Hvem skjøt – og hvorfor?
Ikke alle tyske soldater hadde rukket å trekke seg tilbake. Enkelte ble igjen, gjemt i bygninger eller på tak. Sammen med væpnede kollaboratører åpnet de ild mot de jublende folkemengdene. Motivene er uklare – kanskje var det et desperat hevnangrep, kanskje et siste forsøk på å skape kaos. Resultatet var uansett det samme: jubel ble forvandlet til panikk.
Hvor mange ble drept?
Tallene varierer mellom kildene, men flere titalls sivile ble drept eller såret i gatene denne dagen. For mange familier ble frigjøringen dermed også dagen de mistet sine nærmeste.
Hvordan ble skytingen stoppet?
De britiske soldatene reagerte raskt. De stormet bygningene hvor skytterne befant seg og slo ned de gjenværende tyske styrkene og kollaboratørene. I løpet av få timer hadde de allierte kontroll over byen, men minnene om tragedien forble.
I et europeisk perspektiv
Skytingen i Brussel på frigjøringsdagen minner om andre hendelser i Europas historie hvor glede ble snudd til sorg. I Amsterdam ble tusenvis av sivile rammet under skuddene på Damplassen i mai 1945, da tyske soldater åpnet ild mot en feirende folkemengde. Og i Budapest i 1956 ble håp igjen knust da hundrevis ble drept i massakren på Kossuth-plassen under den ungarske revolusjonen.
Hvorfor minnes vi dagen?
Fordi den viser at selv på frihetens dag kan volden slå til. Frigjøring er sjelden et klart skille mellom krig og fred – ofte er det en kaotisk prosess, hvor de siste skuddene tar liv blant dem som nettopp trodde de var reddet.
I Brussel markeres frigjøringen hvert år i september. Festen og takknemligheten står i sentrum, men samtidig minnes de som aldri fikk oppleve dagen fullt ut.
